Besøk på bedrifter

I dag var klassen på besøk til de forsgjellige bedriftene som vi skal jobbe på. Vi fikk omvisning på fire av bedriftene, stoppet utenfor to av dem for å høre litt fra de og kjørte forbi fire andre. De bedriftene vi var på er:

• Grep Teli
• ØPD Solutions
• Milba
• ABB Kraft
• Maxeta
• GPV Components
• ABB Fusegear
• Norgesmøllene
• Bandak
• Nopro

Grep Teli
Denne bedriften er det Lars Richard som skal jobbe på. Grep er en bedrift som er litt annerledes en mange andre. Formålet til denne bedriften er å få personer som har vært uten jobb, til å komme i gang igjen. Bedriften i Porsgrunn har 259 ansatte, men holder også til i flere byer. Her var det sjefen til Lars Richard og avdelingslederen som ga oss rikelig med informasjon.

ØPD Solutions
Denne bedriften er det Vilde som skal jobbe på. Dette er en plastfabrikk som er mest kjent for undervannsentrepriser og plastmekaniske produksjon- og verkstedtjenester. Bedriften er fra 1955, men den ble endret til slik den er i da i 1994. Her fikk vi en omvisning på arbeidsplassen, samtidig som vi fikk godt med informasjon om bedriften.

Milba

I denne bedriften er det både Silje og Andrè som skal være i. Milba er et bakeri som ble etablert i 1999. Dette bakeriet er i dag Nord-Europas mest moderne bakeri for amerikanske kaker med en så god kvalitet. Her fikk vi, som bedriften over, en omvisning i tilegg til informasjon. Vi fikk også kakene som du kan se på bildet ved siden av. 

ABB Kraft

Her er det Emilie som skal jobbe i årene fremover. Denne bedriften var vi desverre ikke innom, men vi kjørte forbi den.

Maxeta

I denne bedriften er det Gard som skal jobbe. Her var vi heller ikke innom, men kjørte forbi :)

GPV Components

På GPV er det Håvard som skal jobbe fremover. Vi kjørte forbi denne også, men fikk verken omvisning eller hlre på noen fra bedriften som fortalte.

ABB Fusegear

Det er Reidar som skal jobbe i denne bedriften. Samme som de tre over, var vi heller ikke innom denne bedriften.

Norgesmøllene

På Norgesmøllene skal Joakim være. Denne bedriftet ble etabler i 1995, og har i dag cirka 160 ansatte som er fordelt utover på fem steder i Norge. Dette er en ledende næringsmiddelbedrift innenfor melbasterte produkter. Her var det sjefen til Joachim som snakket om bedriften til oss.

Bandak

Her er det både Lene Therese og Signe som skal jobbe. Bedriften ble grunnlagt i 1938 og har i dag omkring 65 ansatte. Bandak har mange nye maskiner som lager de forsgjellige gjenstandene som bedriften selger videre. Her fikk vi også en omvisning og informasjon. 

Nopro

I denne siste bedriften som vi var på besøk i var det Ådne som skulle jobbe i. Bedriften har tilsammen cirka 180 ansatte. Her, i lekhet med Grep Teli, hjelper de folk tilbake i arbeidslivet. Dette er en bedrift som lager mye plastmaterialer, men som også har et verksted hvor det foregår både sveising og lignende. De lager blant annet plastdunker som man kan ha stegner i som er til å strø på veien om vinteren, søppelkasser og mye annet. Her var det sjefen til Ådne som gav oss en god omvisning og snakket en god del.  

Inntrykket som jeg fikk av bedriftene var at det virket som om de hadde et godt arbeidsmiljø alle sammen. Det var en tur hvor jeg fikk lære mye om de forsgjellige bedriftene. Jeg ble også bedre kjent med de andre i klassen som selvfølgelig er helt topp! :)

Varme arbeider kurs hos Norward

I dag var vi på varme arbeider kurs ved Borealis som er på Rafnes.

Det vi lærte på disse timene var:

•  Hva varme arbeider er
•  Hva som må gjøres i forkant av varme arbeider
•  Hva man må være ekstra oppmerksom på
•  Forutsetninger for brann
•  Stoffenes aggregattilstander
•  Flammepunkt, tenntemperatur og hva som er forsgjellen
•  Nedre, optimal og øvre eksplosjonsgrense
•  Brannspredning
•  Risiko
• Slokkemidler
  
  

Denne dagen var en lærerik dag. Mannen som hadde dette kurset med oss het Tommy. Jeg synes han var flinkt til å lære bort og gjorde det interresant å høre på. Når vi fikk vite at vi skulle ha en lite eksamen på slutten begynte jeg å grue meg litt. Det var i alt 23 spørsmål og det gikk an å ha seks feil i alt. Jeg vet ikke enda om hvordan det gikk, men jeg håper på det beste.

Hva er varme arbeider?

Varme arbeider er byggearbeider, installasjonsarbeider, monteringsarbeider, demonteringsarbeider, reparasjonsarbeider, vedlikeholdsarbeider og lignende arbeider hvor det benyttes åpen ild, oppvarming, sveiseutstyr, skjæreutstyr, lodde utstyr og eller slipeutstyr.

Hva må gjøres i forkant av varme arbeider?

•  Fjerne eller tildekke alt brennbart materiale i nærheten av arbeidsstedet
•  Holde åpne flammer fra brennere langt unna ting som kan antenne
•  Avskjerme arbeidsstedet fra resten av lokalet
•  Fukt gulvet på arbeidsstedet med vann før man starter arbeidet
•  Ha en vannslange lett tilgjengelig mens arbeidet pågår.
•  Kun bruke utstyr som er godt vedlikeholdt og brukes som forutsatt av leverandøren.

Hva må man være ekstra oppmerksom på? 

Det første man må være oppmerksom på er om det er spesielle farer som kan oppstå mår man utfører varme arbeid på det aktuelle arbeidsstedet. Det man må være oppmerksom på når man skal utføre varme arbeid i et lokale er:

• Om det oppbevares brannfarlige væsker som bensin, olje, parafin eller brannfarlige og eksplosive gasser der.
• Om det er lagret embalasje, treprodukter, tekstiler og lagnende der.
• Om det er brennbart isolasjonsmaterialer i vegger og tak.
• Om interiøret og møblene i lokalet er trukket med gummimaterialer eller plastmaterialer.
• Om interiøret er av tre.
• Om det er luftede veggkledninger med forhudningspapp.
• Om lokalet er svært støvete.



Dette er branntrekanten



Forutsetningene for brann

Alle tre forutsetningene må være til stede for at det skal begynne å brenne. Disse tre forutsetningene er:

• Et materiale som kan brenne.
• Tilstrekkelig tilgang til oksygen.
• Høy nok temperatur.

Hvor mye oksygen som er nødvendig for at materialet antennes kommer helt an på hva slags materiale det er og hvor høy temperaturen er. Jo høyere temperaturen er, jo mindre oksygen trengs det for at materialet skal antennes.

Stoffenes aggregattilstander

Aggregattilstander er de tre formene som stoffene oppterer i. Disse tre aggregattilstandene er:

• Fast stoff. Den har en bestemt form og et bestemt volum. Det finnes mange forsgjellige faste stoffer, men man kan skille disse i to typer. Den ene er de som består av kun en kjemisk forbindelse som for eksempel parafinvoks og vann. Den andre består av en hel rekke med andre forsgjellige stoffer som for eksempel tre, tjære, plast og så videre. 
• Væske. Den har et bestemt volum, men formen er avhengig av formen på karet det er i. Væske  er et fast stoff som er varmet opp til en viss grad slik at det smelter.
• Gass. Den har verken en form eller et bestemt volum. På grunn av dette vil gassen utvide seg og fylle hele rommet som det er i. En gass er en væske som fordamper.

Flammetemperatur, tenntemperatur og forsgjellene mellom dem   

• Flammetemperatur er den laveste temperaturen hvor en gassblanding over væskeoverflate kan antennes ved hjelp av en gnist eller en flamme. Disse væskene er delt inn i tre klasser:

         Klasse A: Væsker med flammepunkt under +23. ( for eksempel bensin, eter, lynol)

         Klasse B: Væsker med flammepunkt mellom +23, men ikke over +55. (for eksempel white sprit)

         Klasse C: Væsker med flammetemperator over +55. (for eksempel diesel)

• Tenntemperatur er den laveste temperaturen hvor en oppvarmet overflate kan få ett stoff til å brenne uten å bli antennet. 
• Forsgjellene mellom disse er at ved flammetemperaturen blir det antent av noen, mens ved tenntemperaturen blir det antennet av seg selv.

Nedre, optimal og øvre eksplosjonsgrense

• Nedre eksplosjonsgrense er den laveste konsentrasjonen av brennbar gass / damp i luft som er tilstrekkelig for antennelse. Liten eksplosjon!
• Optimal eksplosjonsgrense er den akkurat perfekte konsentrasjonen av gass / damp i luft. Stor eksplosjon!
• Øvre eksplosjonsgrense er den høyeste konsentrasjonen av gass / damp i luft som er mulig for antennelse. Liten eksplosjon!

Brannspredning

Brannen har fire faser når den sprer seg.

Fase 1: Tennfasen. I denne fasen kan det for eksempel komme en liten glo fra en sigarett ned i stolen.

Fase 2: Utviklings fasen. I denne fasen begynner det å bli flammer og røyk oppe under taket slik man kan se på de tre bildene under. Tiden etter at gloen er sluppen ned i stolen står på hver av bildene.

Fase 3: Dybdebrann fasen. I denne fasen er det full fyr. Flammene har spredd seg over hele rommet og gassen som var oppe ved taket brenner.  

Fase 4: Utbrennings fasen. Dette er her hvor det nesten ikke er noen ting igjen av det som brente.

Hvis man slokker brannen på et tidlig tidspunkt er det lettere å bekjempe den enn hvis man gjør det mens den er i full gang! Hastigheten i denne kjedereaksjonen vil fordobles for hver +10 grader. 

Risiko

 Alle disse fem rutene går på rundgang. Før en starter varme arbeid er det viktig å ha alt ordnet på forhånd slik at man ikke får så mye problemer hvis det skjer noe. Noe som er veldig å huske på er at:

VARME ARBEID IKKE MÅ IGANGSETTES FØR SKRIFTELIG TILLATELSE ER GITT AV ANSVARSHAVENDE!

Slokkemidler

Viktige egenskaper ved et slokkemidler er:

• Rikelig tilgang
• Gode slokkeegenskaper
• Dybdevirkning ikke giftig
• Ikke reaktivt
• Ikke elektrisk ledende
• Lavt frysepunkt
• Lav pris

Det finnes flere forsgjellige typer slokkemidler. Noen av de som er brukt mest er:

• Vann
• Pulver
• Skum
• CO2

Disse slokkningsmidlene er også plassert inn i klasser. Disse klassene viser hva slokkemidlene er i stand til å slokke. Klassene er:

Klasse A: Faste organiske materialer.                                      Klasse B: Væsker

• Tre                                                                                * Bensin
• papir                                                                             * Olje
• tekstil og så videre                                                      * Lakk, maling og så videre

Klasse C: Gasser

• Propan
• Butan
• Metan og så videre

På slutten av dagen etter at vi tok eksamen, hadde vi en liten praktisk del. Vi brukte pulverapparat for å slokke propan gass som var oppe i et stort kar med vann.

Alle sammen måtte ha på seg godt med verneutstyr. Når vi sto og ventet på å få slokke brannen måtte vi ha på oss hjelmer og vernesko. Men når vi skulle slokke brannen måtte vi ta på oss andre hjelmer som hadde vesir, brannsikker jakke og hansker. 

Helt på slutten ble vi også vist hva forsgjellen på flammen til en stående og en liggende propan brenner er.



Her er brenneren liggende



Her er brenneren stående