Galvanisk element

Elektriske batterier

Et elektrisk batteri er en komponent som har en lagret energi i kjemisk form, og som kan avgi den i elektrisk form.

Et batteri frigjør energien sin ved hjelp av en redoksreaksjon. Spenningen avhenger av energien som frigjøres i denne reaksjonen. For å lagre mest mulig energi, er det gunstig å bruke to stoffer som står lengst mulig unna hverandre i spenningsrekka. Denne spenningsrekka kan du se på bilde under.

Den elektriske spenningen blir summen av oksidasjonspotensialet til stoffet som oksideres og reduksjonspotensialet til stoffet som reduseres.

Hovedsakelig har vi to celler, primær- og sekundærceller. Primærcellene kan ikke lades opp igjen når de er utladet, og pleier oftest å ha høyere kapasitet og spenning enn sekundærbatterier. Væskefylte celler kalles våtceller eller våtbatterier, mens de vanligste er tørrbatterier der elektrolytten er sugd opp av et nøytralt stoff og er i grøtform.

Et batteri eller en celle karakteriseres fysisk ved den elektriske spenningen mellom polene (tilkoplingene) og hvor mye energi som lagres når det er fullt (sekundærcelle) eller nytt (primærcelle). Spenning måles i volt, V og energien angis oftest i ampere- timer, Ah. Multiplisert med spenningen blir kapasiteten målt i watt-timer, Wh, som er den egentlige energibeskrivelsen.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om fire forskjellige batterier

§                     Pb – Blybatterier

§                     NiCd – Nikkel-kadmium

§                     NiMh – Nikkel-metallhydrid

§                     Litium-ion

Pb – Blybatterier

Blybatterier er robuste og hovedsakelig brukt til motorstart for kjøretøy som bil, båt, fly og motorsykkel.

I forbrukerelektronikk som bærbare datamaskiner og mobiltelefoner, er litium-ion-batterier nesten enerådende på grunn av høy kapasitet og lav vekt. Disse batteriene er ømfintlige for feil behandling og inkluderer derfor elektronisk intelligens i batteripakken eller laderen for å overvåke og kontrollere ladning og utladning. Feil behandling kan medføre intern kortslutning med ekstrem hurtig utladning i form av varme. Dette kan i verste fall utløse brann eller eksplosjon.

Blybatterier bruker flytende svovelsyre som elektrolytt, og er dermed det eneste batteriet der elektrolytten er en separat komponent. Ladningstilstanden til et batteri kan anslås ved hjelp av en såkalt syremåler, som er et hydrometer, hvis batteriet er utstyrt med skrukorker for hver celle. Elektrolyttens egenvekt påvirkes av ladetilstanden. 

Nikkel Kadmium – NiCd

Nikkel-kadmium-celler ble svært populære da de først ble tilgjengelige. De kunne gjenlades og kjemien var kapslet som hos primærceller. Dette gjorde dem velegnet for bruk i mobiltelefoner siden lading er billigere enn nykjøp. NiCd-batterier har kalilut som elektrolytt, og har en cellespenning på 1,2 V. NiCd celler plages av spenningsdepresjon om de gjentatte ganger overlades. Den såkalte minneeffekten som gjør at de mister kapasitet når de lades uten å være helt utladet først, er fullstendig ubegrunnet. NiCd batteriet har derimot godt av kladdlading - såfremt det ikke overlades hver gang. Dette er ofte tilfellet med billige celler og/eller billige ladere.

Nikkelmetallhydrid – NiMh

Nikkel-metallhydridbatteriene kom i kjølvannet av NiCd, og har også en cellespenning på 1,2 V. Det har ikke en uttalt memoryeffekt, men er kresen på god behandling ved lading og utlading for langt liv. Kapasiteten er langt høyere enn for NiCd for samme størrelse. I kulde avtar kapasiteten vesentlig.

Litium-ion

Disse batteriene, ofte kalt LiIon-batterier, er ofte brukt i moderne elektronikk. Cellespenningen er hele 3,7 V, avhengig av type. Litium-ion-batteriet er oppadbart. Batteri typen er følsomme for feil behandling, det er en ikke ubetydelig fare for brann om batteriene feilbehandles. En brann i en LiIon celle kan i praksis ikke slukkes, da cellen inneholder både oksidasjons middel og sterkt brennbar elektrolytt. Store mengder vann eller annen ikke brennbar veske, er eneste virksomme middel. Det slukker ikke den cellen som brenner men brannen hindres i å spre seg ved at de øvrige cellene i et batteri ikke blir så varme at de antenner.

Det meldes til stadighet om at forskjellige firmaer har/er i ferd med å utvikle LiIon batterier som har en levetid på 10 tusenvis av sykler. Det er helt riktig at det forskes på dette men ennå er ingen produkter kommersialisert.

Dette er et eksempel på litium-ion-batteri og som du kan se, brukes det blant annet i mobiler.

Gjort sammen med Emilie

Korrosjon

Korrosjon

Etter som vi har fått i oppgave på skolen å skrive litt om de forskjellige korrosjonstypene, er det nettopp det jeg har gjort. 

De typene jeg skal skrive litt om er: 

1. Generell korrosjon

2. Groptæring/pitting

3. Galvanisk korrosjon

4. "Søt" korrosjon

5. "Sur" korrosjon

6. Høytemperaturkorrosjon

7. Erosjonskorrosjon

8. Spaltekorrosjon 

9. Interkrystallisk korrosjon

10. Selektiv korrosjon

11. Spenningskorrosjon

12.Tør korrosjon

13. Våt korrosjon 

Hva er korrosjon? 

Korrosjon er det generelle navnet på fenomenet oksidasjon av metaller, og kan oppstå på metallene år de kommer i kontakt med vann. Korrosjon forbindes ofte med rust eller irr, men rust brukes egentlig bare når jern korroderer og irr når kobber korroderer. Korrosjon er et stort problem for blant annet offshoreindustrien. Ettersom metaller alltid søker tilbake til en lavere energitilstand vil korrosjonsproduktet være en blanding av oksider og salter fra orginalmetallet. 

De metallene med mest motstandsdyktighet mot korrosjon er titan og gull. Titan kan sammenliknes med det beste rustfritt stål, mens gull ikke blir påvirket av luft, vann eller syre, dette med unntak av fritt klor.

Grunnen til at korrosjon er farlig er at metallet mister sin harhet og duktighet. Duktighet er det samme som flytespenning. Senere kan stor korrosjon dessuten også føre til sprekker og store groper, som også kan føre til brudd i metaller og strukturer. 

Alminnelig/Generell korrosjon 

Dette er korrosjon på et metalls hele overflate under påvirkning av vær og vind. Korrosjonen av hele overflaten er jevn og kan uttrykkes i vekttap pr arealenhet og tidsenhet (g/m2h). For eksempel ei stålplate som står ute i vær og vind og på bilde under ser du hvordan denne type korrosjon kan se ut.

Groptæring/pitting

Dette er en slags punktkorrosjon som betyr at det er en slags korrosjonstype som gir korrosjon i små punkter på metallet. Denne type korrosjon er vanskelig å oppdage og kan også gi store skader, ettersom korrosjonen kan være stor inne i metallet, mens det på utsiden bare vil se ut som et lite hull.

Galvanisk korrosjon

Dette er en type korrosjon som oppstår når et edelt metall er i kontakt med et uedelt metall. Det edle metallet vil i dette tilfellet opptre som en katode, mens det uedle vil opptre som en anode. Denne korrosjonsformen kan motvirkes med at man maler det edleste metallet slik at katode/anode-effekten ikke oppstår. Det er også viktig at det edleste (katodiske) metallet ikke har mye større areal enn det uedleste(anodiske). Spenningsrekken avgjør hvilke metaller som er edle og uedle, og den ser du i bunn av dette innlegget. Et eksempel er at Sink er mindre edelt enn står og blir ofte brukt som anodisk beskyttelse(offeranode). Galvanisk korrosjon er altså kontakt mellom to metaller i en elektrolytt, og det er ofte den farligste formen for korrosjon i metallkonstruksjoner. Den forekommer altså når ulike metalldeler i en konstruksjon får ulik elektrokjemisk spenning. Et vanlig eksempel hvor denne type korrosjon oppstår er når messingdeler er i kontakt med varmtvannsrør i et hus. 

For å hindre denne type korrosjon kan du:

• Unngå sammenkopling av ulike metall.
• Isolere.
• Unngå fuktighet.

"Søt" korrosjon

Denne type korrosjon oppstår av CO2-gass i for eksempel olje/gass-rør. 

"Sur" korrosjon

Denne type korrosjon oppstår av H2O-gass i for eksempel olje/gass-rør. 

Høytempereaturkorrosjon

Korrosjon som oppstår i forbrenningsanlegg ved kombinasjon av høy temperatur og klor. Oksidet legger seg oppå som et belegg. Innsiden blir da spart, og et skall av oksider blir dannet.

Erosjonskorrosjon

Denne type korrosjon oppstår som regel når det oppstår bevegelse mellom metall og korrosjons-mediet. I ekstreme tilfeller kan for eksempel faste bestanddeler i en væske rive ut partikler fra selve metallet og gi plastisk deformasjon på metalloverflata, og metallet kan da enda bli mer aktivt. Resultatene er ofte grøfter eller groper med et mønster bestemt av strømretningen og lokale strømningsforhold. Spesielt utsatt for denne type korrosjon er rør, pumper, dyser, ventiler osv. 

Spaltekorrosjon

Spaltekorrosjon oppstår i rustbestandig stål i trange spalter hvor det ikke er tilgang til oksygen. Denne mangelen å oksygen fører til at det rustbestandige stålet ikke får bygget opp oksygenhinnen og dermed korriderer. 

Interkrystallisk korrosjon

Denne type korrosjon er lokalisert angrep på eller ved korngrensene med reaktivt lite angrep på overflata ellers. Dette er spesielt farlig fordi sammenhengen mellom korna kan bli så dårlig at strekkkrefter ikke kan overføres, materialets seighet blir sterkt nedsatt på et relativt tidlig tidspunkt, og brudd kan oppstå uten forvarsel. Kan likne på spenningskorrosjon, men skjer kun i legeringer der det ene legeringselementet vaskes vekk. De mest utsatte materialene er rustfrie stål, nikkellegeringer, aluminium-legeringer, kopperlegeringer og støpte sink-legeringer.

Selektiv korrosjon

Selektiv korrosjon oppstår i legeringer der metallene har ulik edelhet. Det fører til at det minst edle metallet tæres ut. En får da et porøst material med liten styrke og svært dårlig duktighet.

Spenningskorrosjon

Denne korrosjonen blir definert som sprekkdannelser som følge av statiske strekkspenninger og korrosjon. Strekkspenningene kan ofte skyldes ytre belastning , sentrifugalkrefter eller temperaturvariasjoner, men kan også oppstå som følge av indre spenninger som kan kommer fra kaldbearbeiding, sveising eller varmebehandling. 

Tørr korrosjon

Denne type korrosjon kalles også atmosfærisk korrosjon, og det vil si at metallet ikke har direkte kontakt med en væske. Det vil likevel dannes væskefilmer på overflaten slik at ioner kan dannes og videre inngå i korrosjonsprodukter. 

Våt korrosjon

For at våt korrosjon skal oppstå, er metallet i et væskemiljø. Der kan ioner lett ledes til og fra overflaten til metallet. Hastigheten til denne type korrosjon er som regel mye høyere enn annen type korrosjon. 

Hvordan motvirke korrosjon: 

Det finnes flere forskjellige måter du kan motvirke korrosjon og flere ting du kan tenke på for å hindre det. Noen eksempler er: 

• Design - Unngå store katodeoverflater for å motvirke galvanisk korrosjon.
• Materialvalg - Tilpasse materialet til omgivelsene det skal benyttes i.
• Miljø - Dersom det er mulig å styre miljøfaktorer som temperatur, konenstrasjoner og fluidhastighet kan dette minke korrosjonsfaren. Det kan også være aktuelt å tilsette en inhibitor, som eliminerer aktive partikler i løsningen.
• Overflatebehandling - Fysisk barriere mot korrosjon, oftest brukt er maling. 
• Katodisk beskyttelse - Stoppe anodereaksjonen ved å mate katodereaksjonen med elektroner fra en annen kilde. Tre eksempler er brukt av offeranode(gjerne av det uedle metallet sink), galvanisering eller å sette på en ytre spenning som er høyere enn potensialet mellom de to metallene.

Utydypelser:

• katodisk beskyttelse, metode for korrosjonsvern av metaller. Metallet fungerer som katode i en strømkrets der spenningen oftest oppstår ved kontakt med en såkalt offeranode, som monteres på konstruksjonen som skal beskyttes. Offeranoden består av et uedlere metall og går langsomt i oppløsning ved levering av strøm. Spenningen kan også påtrykkes fra en separat kilde via en inaktiv anode, som ikke forbrukes.

Metoden brukes vanligvis for stål i kontakt med sjøvann, men kan også brukes for andre metaller og elektrolytter. Katodisk beskyttelse av skip, rørledninger og konstruksjoner i  sjøvann foregår ofte med offeranoder som inneholder sink, aluminium eller magnesium.

• Anodisk beskyttelse. (til anode), en form for korrosjonsvern, der den konstruksjonsdel som skal beskyttes, forbindes med den positive pol av en ytre spenningskilde, mens den negative pol tilkobles en plate, stang el.l. som er neddykket i den samme væske som konstruksjonsdelen og som dermed kan fungere som katode. For visse materialer, deriblant mange typer stål, vil det under disse forhold bygges opp et tynt, tett lag av metalloksider på overflaten av vedkommende konstruksjonsdel, et lag som beskytter delen mot fortsatt korrosjon. Systemet virker ikke når væsken inneholder halogenioner, f.eks. virker den ikke i sjøvann.
  Anodisk beskyttelse blir benyttet i kjemisk industri. Kjente eksempler er beskyttelse av beholdere av rustfritt stål som inneholder varm svovelsyre, og cellulosekokere av lavlegert stål for sulfatlut. 

Spenningsrekka

Mye av informasjonen er hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Korrosjon

Gjort sammen med Emilie 

Miljøorganisasjoner

ZERO

Zero ble opprettet i 2002 av en gruppe med lang erfaringen fra andre miljøorganisasasjoner i Norge. Organisasjonen er ledet av Einar Håndlykken. De ønsket å jobbe målrettet med å løse klimautfordringer. Zero har i dag rundt 30 ansatte og er en organisasjon i vekst og utviklig. Det som er den røde tråden i arbeidet deres er solid kompetanse og erfaring ved klimautfordtinger. De som jobber hos Zero har utdannig som sivilingeniører, fysikkere, biologer, samfunnsøkonomer og statsvitere. I tillegg personer med lang erfaring fra både næringsliv, politikk og media.

Zero er en konstruktiv og løsningsorientert stemme i miljø-, og klimadebatter. Klimakampen minnes ved at utslippsfrie løsninger blir brukt i stede for de forurensende  alternativene. For å oppnå dette kreves det kunnskap og evnen til å bruke mange ulike verktøyer og virkemiddler. Gjennom politiske vedtak kan utslippsfrie løsninger påbyes eller gjøres mer lønnsomme og forurensende løsninger kan gjøres mindre lønnsomme, eventuelt forbyes. Zero kjenner den politiske arenaen og er respektert for kunnskapen om teknologiske muligheter og å finne løsninger.

Zero jobber aktivt med å samle kunnskap fra fagmiljøer som skaper klimaløsninger. De deltar i prosjekter sammen med norske og utenlandske kunnskapsmiljøer for å finne løsninger på klimakrisen. Med sterkt pågangsmot prøver de å gjøre aktører til å velge miljøvennelige alternativer. Det aller viktigste for organisasjonen er at publikum skal forstå, utføre og å være aktive når det kommer til klimakrisen.

WWF

World Wide Foundation ble stiftet i 1970 i Norge.  Rasmus Hansson er generalsekretær. Organisasjonen var kjent som verdens villmarksforbund i Norge frem til 1986.  I dag har WWF over 13 000 givere og medlemmer, og en omsettning på ca 100 millioner kroner i året i Norge. Deres sekretæriat i Oslo er et av de største naturvernfaglige miljøene blant frivilige organisasjoner i Norge. De har som mål og beskytte og bevare naturverdiene og det bilogiske mangfoldet i hav- og kystområder, på land og i ferskvann. De jobber også med å forbedre norskt klima- og energipolitikk og vårt lovverk. I tillegg støtter de naturvern- og utviklingsprosjekter over hele verden i sammarbeid med lokalbefolkning, lokale organisasjoner og myndigheter. Prosjektene er støttet av direktoratet for utviklingshjelp, NORAD og UD.
WWF i Norge arbeider med å bevare norske arter, skoger, fjell og vassdrag.

IUCN

IUCN ble stiftet i 1948 som verdens største globale miljøorganisasjon. De har over 1000 medlemmer i over 140 land og 11 000 frivillige forskere og eksperter. Deres hoverd prosjekt er å ta vare på og beholde naturen med de verdiene den har og å få andre mennesker til å engasjere seg og å delta med å bevare naturen. Kunnskap: IUCN utvikler og støtter spesiel biologisk mangfold og økosysten hvor de er koblet til menneskelig velvær.

Hva UICN gjør:
Bevaring av biologisk mangfold er sentralt i oppdragene som organisasjonen driver med. De viser hvordan det biologiske mangfoldet er grunnleggende for å møte noen av verdens største utfordringer: å takle klimaer, bærekraftig energi, forbedre menneskers trivsen og bygge en grønn økonomi.

GREENPEACE

Greenpeace ble etablert i 1988. I mai 1998 ble organisasjonene i Sverige, Norge og Finland slått sammen til en, med hovedkontor i Stockholm. I mars 1999 ble også Danmark en del av Greenpeace Norden.  Greenpeace har omtrent 45 ansatte, 114 000 støttemedlemmer og mange frivillige i alle de fire landene.

Hva Greenpeace gjør :

Greenpeace tar aldri imot bidrag fra start eller næringslivet, men eksisterer kun av kraft fra sine
støttemedlemmer.

Hovedsaklig arbeider de med å forhindre utryddelse av regnskoger (eller skoger generelt), beholde det store mangfoldet i havet, forhindre klimaendringer, de er imot atomkraft, miljøgifter og genemanipulering.
Lederen for Greenpeace Norge heter Truls Gulowsen.

YS

YS står for yrkesorganisasjonens Sentralforbund. Dette er en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon for arbeidstakere, og den ble ettablert  17. januar 1977. YS består av 22 forsgjellige forbund med til sammen ca. 215.000 medlemmer. Seketeriatet består av 28 ansatte hvor heter Elisabeth Kristensen, men det er Gunn Kristoffersen som er fagansvarlig for miljø. Målet til dette forbundet er å ha et samfunn forankret i kulturelle, menneskelige og miljømessige verdier der økonomisk vekst og utvikling er i balanse med naturens tåleevne og fremtidige generasjoners livsstandard.  

Under fanen Miljø inkluderer YS også begrepene bærekraftig utvikling og klima. Det er naturlig og nødvendig for YS som hovedorganisasjon og samfunnsaktør å være aktive i den klimapolitiske debatten og bidra til at alle sider ved arbeidslivet har bærekraftig utvikling som sitt fremste mål. Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. YS må ha en sterk stemme både når det gjelder å foreslå tiltak som bidrar til å snu utviklingen, initiere områder for forskning og utvikling, samt delta aktivt i det omstillingsarbeid som nødvendigvis må følge av gjennomgripende endringer.

Besøk på bedrifter

I dag var klassen på besøk til de forsgjellige bedriftene som vi skal jobbe på. Vi fikk omvisning på fire av bedriftene, stoppet utenfor to av dem for å høre litt fra de og kjørte forbi fire andre. De bedriftene vi var på er:

• Grep Teli
• ØPD Solutions
• Milba
• ABB Kraft
• Maxeta
• GPV Components
• ABB Fusegear
• Norgesmøllene
• Bandak
• Nopro

Grep Teli
Denne bedriften er det Lars Richard som skal jobbe på. Grep er en bedrift som er litt annerledes en mange andre. Formålet til denne bedriften er å få personer som har vært uten jobb, til å komme i gang igjen. Bedriften i Porsgrunn har 259 ansatte, men holder også til i flere byer. Her var det sjefen til Lars Richard og avdelingslederen som ga oss rikelig med informasjon.

ØPD Solutions
Denne bedriften er det Vilde som skal jobbe på. Dette er en plastfabrikk som er mest kjent for undervannsentrepriser og plastmekaniske produksjon- og verkstedtjenester. Bedriften er fra 1955, men den ble endret til slik den er i da i 1994. Her fikk vi en omvisning på arbeidsplassen, samtidig som vi fikk godt med informasjon om bedriften.

Milba

I denne bedriften er det både Silje og Andrè som skal være i. Milba er et bakeri som ble etablert i 1999. Dette bakeriet er i dag Nord-Europas mest moderne bakeri for amerikanske kaker med en så god kvalitet. Her fikk vi, som bedriften over, en omvisning i tilegg til informasjon. Vi fikk også kakene som du kan se på bildet ved siden av. 

ABB Kraft

Her er det Emilie som skal jobbe i årene fremover. Denne bedriften var vi desverre ikke innom, men vi kjørte forbi den.

Maxeta

I denne bedriften er det Gard som skal jobbe. Her var vi heller ikke innom, men kjørte forbi :)

GPV Components

På GPV er det Håvard som skal jobbe fremover. Vi kjørte forbi denne også, men fikk verken omvisning eller hlre på noen fra bedriften som fortalte.

ABB Fusegear

Det er Reidar som skal jobbe i denne bedriften. Samme som de tre over, var vi heller ikke innom denne bedriften.

Norgesmøllene

På Norgesmøllene skal Joakim være. Denne bedriftet ble etabler i 1995, og har i dag cirka 160 ansatte som er fordelt utover på fem steder i Norge. Dette er en ledende næringsmiddelbedrift innenfor melbasterte produkter. Her var det sjefen til Joachim som snakket om bedriften til oss.

Bandak

Her er det både Lene Therese og Signe som skal jobbe. Bedriften ble grunnlagt i 1938 og har i dag omkring 65 ansatte. Bandak har mange nye maskiner som lager de forsgjellige gjenstandene som bedriften selger videre. Her fikk vi også en omvisning og informasjon. 

Nopro

I denne siste bedriften som vi var på besøk i var det Ådne som skulle jobbe i. Bedriften har tilsammen cirka 180 ansatte. Her, i lekhet med Grep Teli, hjelper de folk tilbake i arbeidslivet. Dette er en bedrift som lager mye plastmaterialer, men som også har et verksted hvor det foregår både sveising og lignende. De lager blant annet plastdunker som man kan ha stegner i som er til å strø på veien om vinteren, søppelkasser og mye annet. Her var det sjefen til Ådne som gav oss en god omvisning og snakket en god del.  

Inntrykket som jeg fikk av bedriftene var at det virket som om de hadde et godt arbeidsmiljø alle sammen. Det var en tur hvor jeg fikk lære mye om de forsgjellige bedriftene. Jeg ble også bedre kjent med de andre i klassen som selvfølgelig er helt topp! :)

Varme arbeider kurs hos Norward

I dag var vi på varme arbeider kurs ved Borealis som er på Rafnes.

Det vi lærte på disse timene var:

•  Hva varme arbeider er
•  Hva som må gjøres i forkant av varme arbeider
•  Hva man må være ekstra oppmerksom på
•  Forutsetninger for brann
•  Stoffenes aggregattilstander
•  Flammepunkt, tenntemperatur og hva som er forsgjellen
•  Nedre, optimal og øvre eksplosjonsgrense
•  Brannspredning
•  Risiko
• Slokkemidler
  
  

Denne dagen var en lærerik dag. Mannen som hadde dette kurset med oss het Tommy. Jeg synes han var flinkt til å lære bort og gjorde det interresant å høre på. Når vi fikk vite at vi skulle ha en lite eksamen på slutten begynte jeg å grue meg litt. Det var i alt 23 spørsmål og det gikk an å ha seks feil i alt. Jeg vet ikke enda om hvordan det gikk, men jeg håper på det beste.

Hva er varme arbeider?

Varme arbeider er byggearbeider, installasjonsarbeider, monteringsarbeider, demonteringsarbeider, reparasjonsarbeider, vedlikeholdsarbeider og lignende arbeider hvor det benyttes åpen ild, oppvarming, sveiseutstyr, skjæreutstyr, lodde utstyr og eller slipeutstyr.

Hva må gjøres i forkant av varme arbeider?

•  Fjerne eller tildekke alt brennbart materiale i nærheten av arbeidsstedet
•  Holde åpne flammer fra brennere langt unna ting som kan antenne
•  Avskjerme arbeidsstedet fra resten av lokalet
•  Fukt gulvet på arbeidsstedet med vann før man starter arbeidet
•  Ha en vannslange lett tilgjengelig mens arbeidet pågår.
•  Kun bruke utstyr som er godt vedlikeholdt og brukes som forutsatt av leverandøren.

Hva må man være ekstra oppmerksom på? 

Det første man må være oppmerksom på er om det er spesielle farer som kan oppstå mår man utfører varme arbeid på det aktuelle arbeidsstedet. Det man må være oppmerksom på når man skal utføre varme arbeid i et lokale er:

• Om det oppbevares brannfarlige væsker som bensin, olje, parafin eller brannfarlige og eksplosive gasser der.
• Om det er lagret embalasje, treprodukter, tekstiler og lagnende der.
• Om det er brennbart isolasjonsmaterialer i vegger og tak.
• Om interiøret og møblene i lokalet er trukket med gummimaterialer eller plastmaterialer.
• Om interiøret er av tre.
• Om det er luftede veggkledninger med forhudningspapp.
• Om lokalet er svært støvete.



Dette er branntrekanten



Forutsetningene for brann

Alle tre forutsetningene må være til stede for at det skal begynne å brenne. Disse tre forutsetningene er:

• Et materiale som kan brenne.
• Tilstrekkelig tilgang til oksygen.
• Høy nok temperatur.

Hvor mye oksygen som er nødvendig for at materialet antennes kommer helt an på hva slags materiale det er og hvor høy temperaturen er. Jo høyere temperaturen er, jo mindre oksygen trengs det for at materialet skal antennes.

Stoffenes aggregattilstander

Aggregattilstander er de tre formene som stoffene oppterer i. Disse tre aggregattilstandene er:

• Fast stoff. Den har en bestemt form og et bestemt volum. Det finnes mange forsgjellige faste stoffer, men man kan skille disse i to typer. Den ene er de som består av kun en kjemisk forbindelse som for eksempel parafinvoks og vann. Den andre består av en hel rekke med andre forsgjellige stoffer som for eksempel tre, tjære, plast og så videre. 
• Væske. Den har et bestemt volum, men formen er avhengig av formen på karet det er i. Væske  er et fast stoff som er varmet opp til en viss grad slik at det smelter.
• Gass. Den har verken en form eller et bestemt volum. På grunn av dette vil gassen utvide seg og fylle hele rommet som det er i. En gass er en væske som fordamper.

Flammetemperatur, tenntemperatur og forsgjellene mellom dem   

• Flammetemperatur er den laveste temperaturen hvor en gassblanding over væskeoverflate kan antennes ved hjelp av en gnist eller en flamme. Disse væskene er delt inn i tre klasser:

         Klasse A: Væsker med flammepunkt under +23. ( for eksempel bensin, eter, lynol)

         Klasse B: Væsker med flammepunkt mellom +23, men ikke over +55. (for eksempel white sprit)

         Klasse C: Væsker med flammetemperator over +55. (for eksempel diesel)

• Tenntemperatur er den laveste temperaturen hvor en oppvarmet overflate kan få ett stoff til å brenne uten å bli antennet. 
• Forsgjellene mellom disse er at ved flammetemperaturen blir det antent av noen, mens ved tenntemperaturen blir det antennet av seg selv.

Nedre, optimal og øvre eksplosjonsgrense

• Nedre eksplosjonsgrense er den laveste konsentrasjonen av brennbar gass / damp i luft som er tilstrekkelig for antennelse. Liten eksplosjon!
• Optimal eksplosjonsgrense er den akkurat perfekte konsentrasjonen av gass / damp i luft. Stor eksplosjon!
• Øvre eksplosjonsgrense er den høyeste konsentrasjonen av gass / damp i luft som er mulig for antennelse. Liten eksplosjon!

Brannspredning

Brannen har fire faser når den sprer seg.

Fase 1: Tennfasen. I denne fasen kan det for eksempel komme en liten glo fra en sigarett ned i stolen.

Fase 2: Utviklings fasen. I denne fasen begynner det å bli flammer og røyk oppe under taket slik man kan se på de tre bildene under. Tiden etter at gloen er sluppen ned i stolen står på hver av bildene.

Fase 3: Dybdebrann fasen. I denne fasen er det full fyr. Flammene har spredd seg over hele rommet og gassen som var oppe ved taket brenner.  

Fase 4: Utbrennings fasen. Dette er her hvor det nesten ikke er noen ting igjen av det som brente.

Hvis man slokker brannen på et tidlig tidspunkt er det lettere å bekjempe den enn hvis man gjør det mens den er i full gang! Hastigheten i denne kjedereaksjonen vil fordobles for hver +10 grader. 

Risiko

 Alle disse fem rutene går på rundgang. Før en starter varme arbeid er det viktig å ha alt ordnet på forhånd slik at man ikke får så mye problemer hvis det skjer noe. Noe som er veldig å huske på er at:

VARME ARBEID IKKE MÅ IGANGSETTES FØR SKRIFTELIG TILLATELSE ER GITT AV ANSVARSHAVENDE!

Slokkemidler

Viktige egenskaper ved et slokkemidler er:

• Rikelig tilgang
• Gode slokkeegenskaper
• Dybdevirkning ikke giftig
• Ikke reaktivt
• Ikke elektrisk ledende
• Lavt frysepunkt
• Lav pris

Det finnes flere forsgjellige typer slokkemidler. Noen av de som er brukt mest er:

• Vann
• Pulver
• Skum
• CO2

Disse slokkningsmidlene er også plassert inn i klasser. Disse klassene viser hva slokkemidlene er i stand til å slokke. Klassene er:

Klasse A: Faste organiske materialer.                                      Klasse B: Væsker

• Tre                                                                                * Bensin
• papir                                                                             * Olje
• tekstil og så videre                                                      * Lakk, maling og så videre

Klasse C: Gasser

• Propan
• Butan
• Metan og så videre

På slutten av dagen etter at vi tok eksamen, hadde vi en liten praktisk del. Vi brukte pulverapparat for å slokke propan gass som var oppe i et stort kar med vann.

Alle sammen måtte ha på seg godt med verneutstyr. Når vi sto og ventet på å få slokke brannen måtte vi ha på oss hjelmer og vernesko. Men når vi skulle slokke brannen måtte vi ta på oss andre hjelmer som hadde vesir, brannsikker jakke og hansker. 

Helt på slutten ble vi også vist hva forsgjellen på flammen til en stående og en liggende propan brenner er.



Her er brenneren liggende



Her er brenneren stående